Like

'Mamma,har du sånn hår? Vi har ikke like hår. Jeg har like håret pappa'. Er kanskje ikke så lett å se på dette mørke bildet men de har jo absolutt likt hår. Til og med den lille snurren øverst på hodet er på lik plass. Og fargene følges ad sommer og vinter. Artig. Jonas har jo også hørt så mange ganger at han likner på pappa så han har i det siste vært veldig opptatt av det. 'Jeg likne ikke deg,mamma. Likne bare pappa'. På bildet her ligger nok gutta og ser på pappas siste iPhone-applikasjon.

Bilde

Her tar Jonas bilde av meg og jeg av ham.

Hva man må tåle.

Siden jeg er over snittet glad i å lage mat blir jeg jo litt trist når det nok en gang viser seg at bokselapskaus er den maten som går best ned i magen... Alt jeg prøver å lage fra bunnen med varierte ingredienser og nye smaker er sånn passe interessant.... Når i tillegg følgende skjer kan man jo kanskje miste litt troen på seg selv: vi skal ut å kjøre bil,Jonas og jeg. Vi har 45 min til barne-TV begynner og vi må fikse kostyme til karneval i morgen. 'Skal du sitte baki med meg?' 'Nei,mamma skal nok kjøre'.Da svarer Jonas med et skikkelig skeptisk utrykk:'Er det lurt?' Jeg måtte le. Det morsomste er jo at det nesten alltid er mor i huset som kjører bilen når alle skal på tur:) Så litt må man tåle. Men trodde ikke det begynte før barna var litt eldre. Vel. Det kommer vel mer.

Litt om lillegutt, Jonas og bryllup

I dag skal lillesøster Ingfrid gifte seg på en helt hvit Nøtterøy. Aldri har jeg sett snø i slike mengder her før! I motsetning til hos familien Bjørge hviler det en ro over familien Jensen rundt slike begivenheter. Det gjør at jeg ikke helt vet hva jeg skal bruke formiddagen til og ender derfor opp på internett... Gratulerer så masse med dagen, Ingfrid og Ludvig! Vi er så glade for at vi skal få feire bryllup i dag! Og hipp hurra for bunad med høyt liv!

På desktoppen her fant jeg en mappe som het "lille Jonas" og der lå det masse bilder fra første dagen i livet hans. Tenker så klart mye om dagen på hvordan det var når han var liten. Det var rart å se på bildene her og vite at det ikke blir den samme opplevelsen når lille Mathias skal komme ut. Med trisomi-18 og en stor hjertefeil er det lite sannsynlig at han lever frem til fødselen men om han gjør det så får vi kanskje noen få dager sammen med ham... Det er rart og ganske vondt å tenke på.

Men til alle dere som tenker på oss, ringer, sender meldinger og ber: vi setter pris på det. Men det er ikke alltid jeg orker å respondere så mye. Håper det også er forståelse for det. Livet går videre mens vi venter og det er sjelden noe nytt. Da gir vi beskjed. Men det er godt å bli minnet på at vi er i folks tanker. Takk for at dere er der.

Legger ved et bilde av Jonas og oss fra da han var ca 10 timer gammel. Besteforeldre og to tanter og en onkel fra Nøtterøy var de første i familien som fikk se ham utenom oss to. Tror ikke vi helt var ferdig å se på ham vi heller da dette bildet ble tatt:-) Hihi...

Den uovervinnelige morfar

Denne sønnen vår har en tendens til å sove lenge i helgene. For de som ikke har hatt barn må jeg innvie dere i at det nok er ganske normalt at små barn våkner før kl.0800 ukedag som helg. Men Jonas, ja, han liker å sove litt ut i helgene. Søndag våknet han 06.45,uvanlig tidlig... Mamma og pappa som hadde vært på fest kvelden før var i grunnen enige om at da var tiden inne for å ta ham opp i vår seng. Og jammen sovnet han igjen. Klokken 0930 våknet han endelig etter at mor hadde ligget og ventet en stund. Det var så vidt vi rakk søndagsskolen (som forøvrig viste seg å være avlyst, pytt sann, møte i Misjonssalen kan også være gøy)...

Poenget med hele bildet her er jo å fortelle at morfar var på besøk i helgen. Sammen med mormor. Men siden Jonas var så liten som på bildet (tror kanskje han var 6 uker der) har morfar stått opp med Jonas når de har vært i samme hus. Det er SÅ fantastisk for oss foreldre og til dere besteforeldre som leser denne bloggen; det er et nydelig eksempel til etterfølgelse:-)
Så når mormor og morfar er på besøk og vi hører noen tusler om morgenen så hviner Jonas: "MORFAR! Jeg stå opp!" (selv om det er mormor noen ganger....) Også går han ut av rommet og er klar for litt kvalitetsguttetid med morfar. På søndag var det nok en morfar som tuslet rundt og ventet på sitt foreløpig eneste guttebarnebarn... (nå viser det seg jo forøvrig at vi så langt bare har klart å lage gutter så vi får håpe det kommer flere etter hvert som morfar kan leke med...)
Konklusjonen må være: Jonas sin nye helgerytme er bra for mamma og pappa, men dårlig for morfar.

Utsikt fra Sinsenkrysset

I går visste Jonas at vi kjørte gjennom Sinsenkrysset. Jeg har hørt at mellom 2 og 3 år har barna best hukommelse. Jeg tror vi må begynne å lære ham noe fornuftig. Hva med verdens land og hovedsteder? Eller den amerikanske presidentrekka? Vi får se. Noe må vi jo få til:)

En liten dame med hatt og veske.

Så på lokalnyhetene i dag at det er et problem at eldre damer har blitt ranet i Oslo i det siste. Er denne lille karen i faresonen mon tro?

Selskap

Å ha selskap på rommet er veldig koselig. Jeg og Jonas skulle kose oss med litt kake i går ettermiddag og da syns vi det var koselig å kunne spise på rommet til Jonas,akkurat som pappa og Jonas hadde gjort dagen før:) Mamma fant spisebrikker,Jonas dekket på til begge to. Når det var ferdig fikk jeg ringe på en lukket dør.. Da jeg fikk 'kom inn' fra en glad 2-åring ble jeg så takknemlig som bare en mor kan bli. Absolutt et lite selskap som kommer på topp 10-lista over hyggelige selskap:)

Hunden

Vi har fått en ny leieboer. Dvs han betaler ikke mye leie og jeg tror ikke han kommer til å begynne med det heller. Men det gjør ikke så mye. Han kom i en nydelig papirpose fra IKEA på lørdag med en dame som vanligvis finnes i Rogaland. Han bor i senga til Jonas. Han heter bare Hund og er et nydelig lite vesen. I dag var han med på kontroll på helsestasjonen. Her sover han i vogna på vei tilbake til barnehagen. Det var kaldt ute så vi måtte kle på ham litt før vi dro. Heldigvis har påkledning av Hund en positiv bi-effekt; gutter på 2,5 (er faktisk akkurat 2,5årsdag i morgen) syns det blir morsommere å kle på seg. Og de syns plutselig det er veldig stas med bamse. Noe som ikke alltid har vært like spennende... Takk,Kari, for en aldeles utmerket gave:)Og et utmerket samvær på lørdag!